Lillegull og hanen

Hanen

En dag satt Lillegull på benken utenfor huset sammen med den hvite pusen som bare het “Pus”. Det var pusen til fru Brårud som bodde i første etasje . Den malte og koste seg i sola.

Lillegull hadde en rød strikkejakke på seg og en stor rødrutete sløyfe i det mørke håret. Lillegull satt og så bort på hønsehuset. Utenfor der gikk hanefar og alle hønene. Noen høner var brune, men de fleste var hvite. Alle hadde en rød kam på hodet. Hanen var den flotteste – han hadde brune og orange fjær og en veldig stor, rød hanekam.  

De plukket korn på bakken og fikk gå hvor de ville. Om natten måtte de inn i hønsehuset - for kanskje kom reven….

Syrintrærne var i full blomst. Det luktet så godt. Blomstene var lilla – syrinlilla. Under syrintrærne lå en høne - hun la egg.

Plutselig oppdager Lillegull at hanen ser rett på henne. Den går ikke lenger og leter etter noe å spise. Hanen kommer løpende rett mot henne. Lillegull blir kjemperedd. Hjertet banker hardt. Hanen biter seg fast i jakka. Da hyler Lillegull alt hun kan: MAMMA, MAMMA.

Mammaen til Lillegull hører ropene og springer ned trappa i store byks.  Hun ser Lillegull som hylskriker, og hanen som biter. Mammaen tar kosten som står ved døra og slår hanen hardt rett i hodet. Da slapp hanefar. Den ristet forvirret på seg.

Fru Brårud kokte suppe på hele hanen.

"Hanen er kommet i kjelen"
tegnet av Erle