Lillegull og kattungen

Lillegull og kattungen.

Lillegull hadde så lyst på en liten pusekatt.

 “Mamma, kan ikke jeg få en kattepus?” maste Lillegull. Men, nei nei - det hadde ikke mammaen det minste lyst på.

En dag Lillegull lekte med Birgitte - venninnen - fortalte hun at naboen hadde katteunger. Småjentene ringte på og spurte om de ikke kunne få se på de små nøstene.

De var kjempesøte. Det var tre stykker. Den ene var grå med bløt pels og blå-blå øyne. Lillegull holdt den.   Kattungen var varm og god.

“Kan jeg få den?“ spurte Lillegull. Det kunne hun.

Lillegull hadde en plan. Hun tok den med seg hjem - hadde den under jakka. Hun listet seg inn.

Mammaen måtte ikke se henne.

Lillegull gjemte pusen i et skap på rommet sitt.

Etter en stund sier mammaen: “Hysj, - jeg hører noen lyder. En mjauing…”

Mammaen finner den lille pusen i skapet.

Lillegull måtte gå til naboen og levere pusen tilbake.

Lillegull var lei seg.
 

Kattungen tegnet av Erle

Lillegullkjole nr. 1

 

Calla var superflink med nål og tråd.
Jeg har arvet mange av hennes broderte duker, gardiner og overlaken.

En skatt som har ligget i skuffer og skap. Jeg syr kjoler og gir broderiene nytt liv.

Denne kjolen har innfelt hvitt broderi og applikerte broderier i farger fra en kaffeduk.
Den passer til en to-åring
Pris: kr. 450,-

detalj

detalj

Lillegull på Åkre

På Åkre lå en stor bondegård. Det hvite huset hadde fine søyler foran inngangsdøra. Låven var stor og rød. Det var fjøset også. En allé med høye eiketrær førte opp til gården.

Dit gikk storebroren og Lillegull for å kjøpe melk. De hadde med seg et melkespann med lokk. Det var mye morsommere å kjøpe melk der enn i butikken.

På jordene var det mange kuer, små kalver og en okse som spiste gress og slappet av. Gresset var grønt og fint, og himmelen knallblå. Lillegull synes oksen var stor og skummel. Hun var litt redd for den. Men kalvene var så små og søte.

For at kuene, kalvene og oksen ikke skulle rømme, var det et gjerde med strøm rundt jordet. Viss kuene kom nær det gjerdet, fikk de støt.

Det ville de ikke ha. Kuene hadde lært at det gjorde vondt.

Da Lillegull og storebroren gikk hjem igjen, sier plutselig Storebroren: “Lillegull, ta på det gjerdet.”  Lillegull pleide å gjøre som han sa. Hun tok et godt tak i gjerdet - Lillegull ble forskrekket - det gjorde så vondt. Tårene sprutet. Storebroren lo.

Da skjønte Lillegull at storebroren ikke bare var snill!

Gamle broderier gjør kjolen!

På “Lillegull-kjolen” er det alltid et eller flere gamle broderier. Ikke to kjoler er like. Broderiene har fått et nytt liv.

Broderikunstens historie går langt tilbake i tid.

De eldste broderiene i Europa er fra steinalderen.

I middelalderen ble håndverket utført av menn og kvinner i profesjonelle verksteder knyttet til hoff, klostre og borgerlige miljøer. Men også av amatører.

I skuffer og skap ligger mange vakre broderte arbeider som er laget av kvinner fra tidligere generasjoner.

Kaffeduker, overlaken, krager osv. med fargerike mønstre og hardangersøm fore å nevne noe.

Mange fantastiske skatter. Det inspirerer meg…

Bli kjent med Lillegull

Lillegull – liten jente som vokste opp på 50-tallet – er blitt voksen.

Det er jeg som skriver historiene. Barn fra 3 år til 6/7 år har glede av dem.

Bøkelund

Lillegull kalte de henne fra hun ble født. Mamman og pappan hadde ventet så lenge på henne. Det hadde storebroren også.

De bodde i annen etasje i et stort hvitt hus. I første etasje bodde fru Brårud og Brårud. Haven var kjempestor med mange høye bøketrær – nesten som en skog.  Bøkelund het stedet.

Men det var også eple- og pæretrær. Sikkert hundre trær, og i parken vokste røde roser, peoner og liljer og masse “for-glem-meg-ei”.

Blå blomster - en blå eng. Lillegull likte å si “for-glem-meg-ei”- akkurat som en fin, liten sang.

Hun plukket store buketter

Bøkelund var kjempestor. Bøkelund var spennende

Lillegull og hanen

Hanen

En dag satt Lillegull på benken utenfor huset sammen med den hvite pusen som bare het “Pus”. Det var pusen til fru Brårud som bodde i første etasje . Den malte og koste seg i sola.

Lillegull hadde en rød strikkejakke på seg og en stor rødrutete sløyfe i det mørke håret. Lillegull satt og så bort på hønsehuset. Utenfor der gikk hanefar og alle hønene. Noen høner var brune, men de fleste var hvite. Alle hadde en rød kam på hodet. Hanen var den flotteste – han hadde brune og orange fjær og en veldig stor, rød hanekam.  

De plukket korn på bakken og fikk gå hvor de ville. Om natten måtte de inn i hønsehuset - for kanskje kom reven….

Syrintrærne var i full blomst. Det luktet så godt. Blomstene var lilla – syrinlilla. Under syrintrærne lå en høne - hun la egg.

Plutselig oppdager Lillegull at hanen ser rett på henne. Den går ikke lenger og leter etter noe å spise. Hanen kommer løpende rett mot henne. Lillegull blir kjemperedd. Hjertet banker hardt. Hanen biter seg fast i jakka. Da hyler Lillegull alt hun kan: MAMMA, MAMMA.

Mammaen til Lillegull hører ropene og springer ned trappa i store byks.  Hun ser Lillegull som hylskriker, og hanen som biter. Mammaen tar kosten som står ved døra og slår hanen hardt rett i hodet. Da slapp hanefar. Den ristet forvirret på seg.

Fru Brårud kokte suppe på hele hanen.

"Hanen er kommet i kjelen"
tegnet av Erle